Tankeflaske

Funksjonshemmet på folkehøgskole - fullt mulig!

2011-01-17T18:04:00.000+01:00

Det er derfor jeg ikke har vært her inne på en stund. Fordi jeg fortiden skriver om livet mitt på folkehøgskole (www.fhsmarit.blogspot.com). Det er også herfra dette innlegget kommer

I og med at jeg med tiden blir stadig mer bevandret innenfor folkehøgskolens fire vegger, tenkte jeg at det kunne være på sin plass å skrive litt om hvordan det kan være å bruke rullestol på folkehøgskole. Jeg vil gå ut ifra at flere rullestolbrukere kan tenke seg å oppleve noe som fort kan bli deres beste år for livet. Hvis du er en av dem er du velkommen til å lese mine tips og erfaringer.

Planlegging

Det å planlegge i god tid kan ofte vise seg å være en god løsning på mange problemer eller utfordringer. Det avhenger selvfølgelig av situasjonen din når det kan lønne seg med å starte på planleggingen, men du kan aldri være for tidlig ute.

1. Dersom du ikke vet hvilken linje du ønsker å gå på, kan det lønne seg å undersøke det nå. Påwww.folkehøgskole.no finner du oversikt over alle landets folkehøgskoler, både kristne og frilynte. Her kan du lese mer om fagtilbudet ved hver enkelt skole. Det er også publisert linker til skolenes hjemmesider hvor du kan få mye informasjon. Mitt lille tips i denne sammenhengen er: Følg interessene dine! Kanskje du alltid har hatt lyst til å jobbe mer med noe du har fått liten tid til? Eller kanskje du går på en aktivitet, som du har lyst å fortsette med? Når du har funnet ut hvilken retning du ønsker å gå, kan du se hvilke skoler som har fagtilbudet som passer for akkurat deg!

2. Bestill gjerne en folkehøgskolekatalog der du kan få ytterligere info om pris, fagtilbud eller liknende. Dette gjøres enkelt her: http://www.folkehogskole.no/bestill-katalog

3. Les på nettet, hør med venner og bekjente. Bruk tid på å finne en skole du føler passer for deg. Kjenn på følelsen i et par dager, eller kanskje en hel uke. Dersom du etter denne tiden fortsatt har en god følelse for én eller to skoler – så gå for dem! Ved valg av skoler kan det være nyttig å sjekke om skolen er haket av for å være tilpasset bevegelseshemmede.

Når det er sagt fungerer jeg godt på en skole som ikke står oppført som “tilpasset for bevegelseshemmede”. Derfor trenger du ikke nødvendigvis å forkaste ideen om å gå på en folkehøgskole kun fordi den ikke ser ut til å være tilpasset! Ta gjerne kontakt med den enkelte skolen og forhør deg om de har erfaring med bevegelses/funksjonshemmede og eventuelt hva de kan tilby deg i din situasjon.

4. La oss si at du nå har pekt deg ut tre passende skoler. Du trenger ikke avgjøre hvilken av disse du til slutt ender opp med å søke på. Det kan derimot være lurt og fornuftig å sende inn to-tre ulike søknader. Dersom du skulle være så heldig å få et midlertidig positivt svar, vil skolene alltid gi deg noe betenkningstid. Dersom du skulle ønske mer betenkningstid enn normalt, er min erfaring at dette ikke er vanskelig å få ordnet. Ta kontakt med skolen.

5. Avtal gjerne et møte med ledelsen/lærere ved den/de skolene du har pekt deg ut. Slik vil det bli enklere for både dem og deg med videre planlegging og tilrettelegging. Du får en unik mulighet til å se skolen og finne ut av om den er tilrettelagt nok for deg. Husk at det ofte er bedre med en skole der ledelsen er behjelpelige og positivt innstilte til å hjelpe og å finne løsninger, enn en skole som er 100 % optimal med en ledelse som forventer at du nærmest aldri behøver hjelp. (Derfor skal du vurdere verdens beste folkehøgskole!)

Erfaringer

1. Du kan vokse mer som menneske ved å gå på en skole som ikke er 100 % optimal til din situasjon, enn å gå på en fullt optimal skole. Er ledelsen positive og behjelpelige strekker du deg kanskje litt lenger enn normalt. Slik opplevde jeg det i min situasjon.

2. Tillat deg å bruke god tid på planlegging, men husk på at mye vil falle seg på plass når du begynner.Alt trenger ikke være i skjønneste orden før det, men det er viktig at du føler det riktig å begynne der. Ikke vær redd for å si ifra om dine behov i starten, da vil du få økt utbytte av skoleåret :)

3. Dersom du har behov for fysioterapi eller andre tjenester, ta dette også med i planleggingen. Det kan hende at skolen er åpen for at du kan ha fysiotimer i stedet for gym som fellesfag. Slik har jeg ordnet det.

4. Se lyst på det, så lenge det går! Vis at funksjonshemmingen din ikke er et hinder, men en berikelse i ditt liv :) Slik vil det være enklere for deg å oppnå kontakt med andre elever. Husk på at det kan være vanskelig for dem å forholde seg til deg i starten. Selv om det kan oppleves urettferdig og vanskelig for deg som funksjonshemmet, bør du huske på at de ønsker å vise omsorg snarere enn å opptre nysgjerrige. Dersom du ønsker det, kan det være en mulighet å avtale tid til å fortelle linja/skolen om din situasjon. Jeg har erfart mer åpenhet og kontakt med elever etter dette.

Ordninger

Du kan i enkelte tilfeller søke om å få folkehøgskoleåret ditt dekket som et rehabiliteringstiltak. Les mer om dette og andre rettigheter for deg på folkehøgskole her:http://www.ungefunksjonshemmede.no/ungrettig/rettighetsportalen/utdanning2/hoeyere-utdanning/folkehoegskoler.

Tips til konkrete skoler

1. Folkehøgskolen Sørlandet – verdens beste, ikke mer å si!
Beliggenhet: Birkeland i Aust-Agder.

2. Bakketun Folkehøgskole – virker flott og nokså godt tilrettelagt.
Beliggenhet: Verdal.

3. Lundheim Folkehøgskole – god erfaring med funksjonshemmede.
Beliggenhet: Moi.

HVA VENTER DU PÅ? TIDEN ER INNE! :)
For spørsmål/kontakt, send mail!

NAV Oslo burde endre struktur!

2010-07-30T12:42:00.000+02:00

Hva er det første du tenker på når du hører ordet NAV? For meg blir jeg bare så nedbrutt av ordet, at jeg stort sett ikke tenker på noe annet enn at jeg virkelig misliker det ordet. NAV. Æsj.
Misforstå meg rett: Det er ikke på grunn av alt NAV gjør. Neida. Det er enormt viktig med helse- og omsorgstjenester og alt det andre de tilbyr. Det er vel heller på grunn av alt som de ikke gjør.

Dette er alt NAV Oslo ikke gjør, eller snarere burde gjøre

NAV Oslo burde endre struktur. Den dag i dag er NAV delt inn i ulike bydeler som fungerer på lik linje med ulike kommuner i Norge. Hvorfor det? Jo, fordi Oslo er så "stort". Joda, Oslo er mye større enn alle andre byer i Norge, så jeg har egentlig forståelse for det. Problemet er bare at tilbudene varierer enormt fra en bydel til en annen. Det er vel ikke riktig at du skal få flere rettigheter ved å bo i eksempelvis bydel St. Hanshaugen enn i bydel Bjerke? I tillegg gjør denne inndelingen hele NAV-systemet ekstremt tunggrodd og vanskelig å komme igjennom.
De ulike bydelene burde endre struktur. De er ineffektive, tunggrodde og rett og slett i enkelte tilfeller håpløse. Jeg var i et NAV-møte i en bydel jeg ikke skal si navnet på (av pur respekt for bydelen), der jeg skulle få informasjon om mine rettigheter som myndig. Resultatet? Møtelederen printet ut skriv fra nav.no fordi hun manglet den nødvendige kompetansen. Hallo? Vi avtalte jo møtet for å avklare rettigheter, hva er da vitsen at det er en NAV-ansatt med manglende kompetanse som tar meg i hånden og ønsker meg velkommen? Når det er sagt; de utskriftene fra nav.no kunne jeg helt fint ha funnet frem til selv. NAV Oslo har visst et naivt ønske om at alle som jobber der skal kunne like mye om alt. (De har tydeligvis ikke hørt uttrykket "det er bedre å kunne mye om noe enn litt om alt". Synd.) Hva med å heller gjøre som NAV i andre kommuner? Tildele ulike ansvarsområder til ulike personer. Da ville det kanskje være litt enklere å finne frem til personen med rett kompetanse neste gang?

Kjære NAV Oslo. Lær av andre kommuner. Makan til større vits finnes ikke. Skjerpings!

Skjønner dere nå at jeg ikke liker byråkratiet?

Fraværende et par dager - blogges igjen til uka! Kommenter gjerne ;)

Glad!

2010-07-29T21:40:00.001+02:00

Jeg er ikke glad i byråkratiet, men noen ganger må man gjøre ting man ikke liker for å oppnå ting man ønsker seg aller mest. Kom et skritt nærmere løsninger på ting som må fikses til månedene på Folkehøgskole i dag :) Slikt er alltid deilig. Men jeg hater fortsatt byråkratiet. Æsj. Blir totalt tømt for krefter bare jeg tenker på det. Så nok byråkratisk pjatt for i dag :)

Ellers kan man vel ikke akkurat si at dagen har brakt meg seg så alt for mye. Det har regnet i hele dag. Tungt, grått og vått. Ikke kjempegøy med andre ord. Men jeg fikk i hvert fall gjort èn morsom ting! Så tipset helt tilfeldig da jeg gikk igjennom bloggen til en bekjent. Det finnes noen smarte svensker som har startet et firma/nettsted hvor man kan lage sin helt egen almanakk! Det er jo knall for en notatbokselsker som meg. Jeg sikler etter alt som har med planleggere og notatbøker å gjøre. Og nå trengte jeg en almanakk også, så da var det bare å starte på prosessen :) Gøy og greativt. Sjekk ut http://www.personligalmanacka.se/ hvis du vil prøve selv!

Jeg kommer sterkere tilbake med mer FHS-nytt når det nærmer seg litt til. Tenker forresten å opprette en egen FHS-blogg slik at jeg kan holde venner og familie oppdaterte på hva jeg gjør når jeg er flere mil unna dem. Artig blir det uansett!

Q: Hva tenker du om å lage deg en helt egen almanakk? Hvordan er sommerdagene for deg?

Det kan ikke nektes adgang det som kommer innenfra

2010-07-23T00:00:00.000+02:00

... synger Marte Wulff i "Versus". Flere enn meg som liker den låta?

Småprat om lite og stort

2010-07-19T14:06:00.000+02:00

Sånn går det når man har vært på flyttefot og uten nett i flere uker. Men jeg lever, i beste velgående. Grugleder meg masse til fhs fortiden. Vet at det er noe som må på plass for at ting skal kjennes optimalt der nede, og nå håper jeg bare at det kommer i orden snart. Ingen store ting, heldigvis, og det er enda mindre av det jeg selv kan gjøre så mye med her jeg sitter. Deilig på en måte, men litt frustrerende også. Heldigvis er ledelsen på skolen jeg skal begynne veldig hyggelige og løsningsorienterte, så jeg satser på at det ordner seg. Mange som har hatt det mye verre i henhold til tilrettelegging før meg. Så jeg får bare se på meg selv som heldig :) Tenker jeg kommer til å blogge mer om det forhåpentligvis fantastiske folkehøgskole-året når jeg har fått installert meg der nede. Sikkert mange av dere, både i og uten rullestoler som vil vite hvordan et slikt år fungerer. Jeg gleder meg skrekkelig til å kunne synge i mange timer hver eneste dag - uten å være flau!

Derfor tenkte jeg det kunne være nyttig å lese litt teori også, i forkant. Fikk nemlig for en del måneder siden en nyttig bok av søsteren min i bursdagsgave. Boka heter "Sangeren" og er skrevet av Kari Iveland. Jeg synes hun tar opp masse interessant, som hun klarer å formidle enkelt og greit - til mennesker med og uten sangerfaring. Anbefales absolutt! Boka fikk meg faktisk også til å se linken mellom musikkinteressen min og ønsker om å jobbe i medie-kommunikasjonsbransjen!

Spør dere vennene mine om hvilken type musikk jeg liker, vil nok de fleste av dem si at jeg er ganske altetende, men at jeg legger mye vekt på tekst og stemme når jeg lytter til musikk. Sangen skal kommunisere - både i seg selv, rent musikalsk, men også gjennom tekst og stemmebruk. Jeg har hele tiden hatt et sterkt formidlingsønske både i og utenfor musikk. Og da slo det meg: Er det rart jeg vil studere kommunikasjon? Det virker jo så naturlig!

Håper det går bra med alle dere :) Jeg er tilbake!

Q: Hva ser dere etter når dere er på utkikk etter god musikk?

Er det begynnelsen på slutten eller bare fortsettelsen?

2010-06-10T20:00:00.000+02:00

Snart skjer det ikke mer innenfor de fire skoleveggene. Ferdig med tretten års pensum og til tider tøff skolegang. Snart.

Så skal jeg på folkehøgskole for å få nye venner og et år for livet. Det blir veldig spennende og veldig rart. Jeg gleder meg. Folkehøgskole er noe jeg har villet gjøre veldig lenge - det er deilig at tiden endelig er der. Samtidig er det verdig merkelig å ikke være en del av en pakkeløsning lenger. Det er ingen som legger opp løpet for deg. Du kan gjøre nærmest hva du vil, når du vil. Friheten virker så enormt fristende når du har den på avstand, men når den faktisk er her, får man gjerne et ambivalent forhold til den (som så mye annet).

Uansett: Jeg er spent på fortsettelsen, uansett hva den måtte innebære. Det er rart at venner spres for fulle vinder, men samtidig vet jeg at jeg har mye godt i vente. Nå håper jeg at jeg kan få oppleve et innholdsrikt år, med mye sang og musikk.

Q: Hva skal du til neste år?

Lite sted med mye sjarme!

2010-06-02T21:55:00.003+02:00

Det er noen av dere som har lurt på om jeg har noen ferietips med tanke på rullestoltilgjengelighet. Nå skal det sies at jeg ikke er den som har vært på de aller fleste stedene i verden, men jeg deler gjerne umiddelbare tanker.

Et av de stedene jeg har besøkt flest ganger er Italia. Og ja, selv om du kanskje tror landet kun er fylt av brostein og andre utfordringer - så finnes det enkelte tilgjengelighetsperler også her!

Et eksempel er det lille tettstedet/kommunen Follonica som ligger i provinsen Grosetto, i Toscana. Stedet kan kanskje ikke karakteriseres som noe verdens navle, men det er absolutt verdt å sjekke ut likevel! Langs hele strandpromenaden er det installert heiser med jevne mellomrom - slik at rullestoler og barnevogner enkelt kan komme seg ned til sanden. Nå skal jeg ikke si at det er kjempe enkelt å kjøre på sand, men det gjelder jo enten du er på Huk i Oslo eller på Miami Beach. Sand er jo tross alt sand! Når det er sagt ble jeg møtt av veldig gjestfrie personer da jeg var der. Mennene som leide ut solsenger var også veldig behjelpelige, spesielt med tanke på heisene.

Er du glad i et sted ikke fylt til randen av folk, kombinert med god mat og strandliv, samt litt shopping - så kan Follonica absolutt være noe for deg.

(Bildet er lånt fra: http://it.wikipedia.org/wiki/File:FollonicaSenzuno.jpg)

Swim for the music that saves you when you're not so sure you'll survive

2010-06-01T20:54:00.011+02:00

I dag tenkte jeg rett og slett å dele en sang med dere. En sang som kan gi håp og pågangsmot til å stå på selv når dagene er som mørkest. Låta har i hvert fall gitt meg mye inspirasjon opp igjennom, enten ting har vært veldig bra - eller litt mindre bra. Enten det har vært en hjelp til å gjennomføre legebesøk, smile sammen med venner og familie, eller å komme seg over et ekstremt irriterende hull i asfalten rett ved inngangsporten til skolen. (Det hullet er stort, bestående av asfalt i ulike høyder - og ekstremt irriterende. Er ikke alltid jeg må passere det, men i dag måtte jeg. Selvfølgelig var det ikke lettere i dag enn det pleier. Jeg tror jeg må ta bilde).

Uansett; denne sangen kan funke som inspirasjon til det meste!

Liker dere denne låta, så vil det ikke forundre meg om dere vil like flere låter fra Jack's Mannequin (personen/bandet som står bak låta). Dere kan sjekke ut musikken her (hvis dere har Spotify).

Q: Har du noen låter du pleier å høre på for å få inspirasjon og pågangsmot? Hva synes du om 'Swim'?

Du vet at du er rullestolbruker når... (#2)

2010-05-29T17:52:00.001+02:00

Du må vente med å gå på do til du er hjemme, fordi hotellet du spiser 17. mai-lunsj på ikke har klart å få på plass et HC-toalett enda. Det er jo tross alt bare et hotell, da.
Du må eliminere vekk enkelte hverdagsvarer fordi du ikke rekker opp i butikken. Det er herlig å bli kjent med fremmede gjennom å spørre dem om de kan hente en vare for deg!
Du må vente på en trådløs betalingsterminal på kafé fordi du ikke rekker opp til disken. Herlig med særbehandling, altså!
Du blir irritert over alle sjåfører som parkerer på HC-plasser kun fordi de ikke gidder å finne seg noe bedre og elsker å få ekstra plass å boltre seg på. Ingenting er som å slå ihjel et par minutter ekstra på å finne seg et sted å parkere!
Konserter stort sett handler om stillingsforandringer der målet er å se mest mulig. Det er så spennende å prøve å se bak 2 meter høye menn og runde stolper!
Du, under et besøk på Det Kongelige Norske Slott blir loset gjennom kjøkkenet i mangel på heiser. Ordet backstage får en helt ny betydning!
Fritiden din dreier seg om en varig kamp mot NAV eller utallige legesjekker. Det er så deilig å slippe fritidsproblemer :)
Du må godta at arbeidsstolen din ufrivillig lånes bort til klassekamerater og gjerne er ødelagt de gangene du faktisk skal bruke den. Alltid gøy med noe nytt!
Du blir irritert på hjelpemiddelsentralen oftere enn din egen mor. Greit å ha noen å få ut aggresjonen på.
Du har utviklet en fantastisk reaksjonshurtighet etter alle erfaringene med velting fremover, bakover og til sidene. Godt å vite at man er hurtig på i hvert fall et område!

Skål, mennesker!

Funksjonshemmet vs handikappet

2010-05-16T21:49:00.002+02:00

Mange av dere vil nok se på disse begrepene som nokså like, synonyme - men den gang ei. Det er en forskjell, og forskjellen er kanskje like grei å bli klar over. Da jeg ble klar over den fikk jeg en større forståelse for hva som var mitt ansvar knyttet til "sykdomsutviklingen" min, og hva som samfunnet selv kan stå ansvarlige for.

Nå er det viktig å være klar over at det ikke er enkelt å definere begrepene, de er svært sammensatte. Likevel kan det være interessant å gjøre det, nettopp for å se forskjellen. Den Nordiska folkhøgskolan i Sverige har et ganske interessant perspektiv på det hele (hentet fra WHO), som jeg ønsker å dele med dere - klikk på bildet for en forstørret versjon:

(Kilde: http://www.nordiska.fhsk.se/pdf/Policy_funktionshinder.pdf)

Verdens helseorganisasjon legger altså mye av skylden på omgivelsene rundt. De kan bidra til at opplevelsen som funksjonshemmet blir som en herlig fest eller et sant helvete. Omgivelsene rundt bestemmer altså kort sagt hvor stor grad av handikappet som er synlig - hvor stort grad av hinder en person opplever i dagliglivet. Videre mener WTO derfor å konkludere med at en person kan føle seg handikappet i et miljø, men ikke et annet. Funksjonshemmingen er alltid til stede, men følelsen av å være handikappet varierer fra sted til sted.

Man skulle tro at Norge som ønsker å fremme universell utforming har tatt dette til betraktning. Samtidig finnes det fortsatt alt for mange brosteiner i Karl Johan, og flust av høye fortauskanter, eller gamle bygninger med masse trapper uten heis. Slik ser det heller ut til at samfunnet definerer dagens funksjonshemmede som sterkt handikappet. Er det derfor rart at mange lettere ser hindringer fremfor muligheter? Hadde dagens samfunn tatt universell utforming på riktig alvor, så er det god grunn til å tro at begrepet "handikappet" ville vært lite brukt i dag. Det er en tankevekker.

Verstinger!

2010-05-14T23:57:00.000+02:00

Hver uke har jeg tenkt til å presentere et sted i Oslo som jeg mener er en virkelig versting for oss rullestolbrukere, med tanke på tilgjengelighet o.l. Universell utforming til tross, det er mye som gjenstår. Nettopp derfor tenker jeg at en omtale som "tilgjengelighetsversting" i hvert fall ikke kan skade i forhold til å forsøke å gjøre stedet mer tilgjengelig.

Men til en slik ukentlig spalte på bloggen trenger jeg deres hjelp! Vet du om et sted/strøk i Oslo som er ufattelig dårlig tilrettelagt (da tenker jeg i hovedsak på fysisk funksjonshemmede)? Skrik det ut, og ikke vær redd for å bruke kommentarfeltet! Målet er å få litt fart på sakene, slik at det skal bli mulig å kunne ferdes i Bogstadveien uten assistanse.

Så, spørsmålet i dag blir naturligvis:

Q: Kjenner du en "tilgjengelighetsversting" i Oslo? Hvor? Og hva er det som gjør stedet så håpløst tilgjengelig?

Rullerussen 2010

2010-05-13T15:22:00.000+02:00

Noen av dere lurer sikkert på hvordan det er å kombinere russetid med konstant rullestolkjøring? Og skal jeg si dere noe? Det går egentlig overraskende bra :)

Jeg får vondt av å tenke på rullestolbrukere som kun sitter inne hele dagen, uten å sosialisere eller gjøre noe særlig. Og da mener jeg ikke en dag innimellom, men kanskje heller hver dag. Dette gjelder kanskje spesielt i russetiden. Noen synes det er vanskelig å ta kontakt og å henge seg på det som skjer, nettopp fordi det er vanskelig å planlegge alt det praktiske, som vi rullestolbrukere gjerne blir nødt til å gjøre. Som så mye annet
i livet tror jeg det handler om å velge det man har lyst til å gjøre, fremfor det man føler man må gjøre (selv om det er lett for enkelte å kun se begrensningene). Men det man virkelig vil, får man til. Noen ganger liker jeg som rullestolbruker å tenke at jeg har gjort mitt, og gir resten av ansvaret til omgivelsene rundt. Det blir alt for slitsomt å tenke at man selv skal ha ansvaret for at man ikke kommer seg opp en bakke, over en fortauskant eller liknende. Det er ikke din feil, heller samfunnet sin!

Har man dette i bakhodet, blir russetiden en fin tid. Jeg skal innrømme at jeg grugledet meg litt på forhånd - nettopp på grunn av at det ikke alltid er alle ting som er like enkelt å få gjennomført i rullestol. Heldigvis opplevde jeg en svært god start på russetiden min, og erfarte at man kan ha det vel så gøy i parker som på landstreff - så lenge man gjør det man selv vil. Det handler ikke om hva du gjør, men hvem du gjør det sammen med :)

En venninne av meg sa det så fint: "Vi russ er flokkdyr". Det oppsummerer egentlig ganske mye. Russetiden er skapt for å deles, knutene skal gjøres i fellesskap, og skålingen skal skje blant gode venner. Og nettopp dette gjør at russetiden (i hvert fall for meg) har blitt enormt samlende: 1991-kullet kommer nærmere hverandre enten med eller uten rullestol. Forskjellene blir ikke lenger like viktige. Vi er alle russ sammen!

Jeg håper inderlig at du ønsker å delta dersom du er en rulleruss om ikke lenge. Fokuser på gleden, vennene og mulighetene, så skal du nok se at du får det riktig så fint :)
Russetiden er dessverre bare noe du opplever èn gang (og til gjengjeld går den alt for fort...)

Q: Har du vært en "rulleruss"? Eller kanskje du skal bli en? Hva tenker du om russetiden?

Dette er en obligatorisk episode for alle rullestolbrukere

2010-05-12T23:11:00.002+02:00

Dere skjønner det når dere har sett den.

Episoden er hentet fra Glee, første del av første sesong.

Episoden er nummer ni i rekka, og heter Wheels.

Handlingen er enkel: det ene kor-medlemmet sitter i rullestol. Denne episoden er kort og greit viet rullestolkarakteren i serien. Problematikken er satt helt på spissen, med lunefull humor - jeg <3 den episoden. You should, too!

Som dere sikkert vet er ikke Wikipedia akkurat kjent for å spare på ordmengden og tekstlengden når de omtaler en sak, noe som selvfølgelig også er tilfelle ved deres omtale av denne ene episoden. (Legg merke til hvor mye som står skrevet om en enkelt epsiode!)

Klikk her for å se episoden! (Så vil den starte av seg selv)

Q: Fulgt med på Glee? Hva synes du om episoden?

Fremtidstanker

2010-05-11T16:33:00.004+02:00

Før jeg begynner med å skrive det jeg egentlig hadde tenkt til, må jeg bare få takke for den utrolig koselige responsen så langt! Som jeg har sagt til flere; blogging uten kommentarer er som et avisinnlegg uten ingress - det er liksom noe som mangler. Så igjen: thank you!

Også over til det jeg skulle skrive om; som jeg har vært inne på allerede har jeg en konkret plan med denne bloggen, og som vi har lært i norsk: Alt blir jo så meget bedre med en disposisjon!

Here you go:

Du vet at du er rullestolbruker når...

2010-05-10T22:07:00.004+02:00

Du kan kjøre over de herlige brosteinene på Karl Johan og merke hvordan de sakte men sikkert fører til at du må på do.
Shoppingturen i Bogstadveien med ett blir et actionfylt eventyr, der alt handler om å komme seg opp de høye fortauskantene. Det handler om å være løsningsorientert, dere!
Du blir stående å vente på en av to heiser på Oslo City, ikke fordi de er så utrolig trange, heller fordi de er fulle av folk som velger å tilbringe lørdagen sammen med familien i en kasse som flytter seg opp og ned automatisk fremfor å gå. Slitsomt å benytte seg av beinstyrke man allerede har, eller hva?
Mannen i gata spør om du er avkommet til en sau. Når ble det å være rullestolbruker ensbetydende med å være lam?
Det å pumpe opp hjulene dine blir en herlig fritidssyssel som du elsker å bruke tiden på! Greit med sykkelhjul en gang i året, altså...
Du ikke planlegger festen, men snarere heller hvordan du kommer deg dit. Viktig å bruke tid på alle detaljer, vet dere!
OsloTaxi-sjåfører kan defineres som bekjente av deg. Sier ikke nei takk til flere venner :)
Alle barna ikke lenger kjører utfor skila, untatt Pia - men heller velger å stirre på deg. Sa noen fifteen minutes of fame?
Foreldrene til de samme barna godtroende svarer at du har brukket beinet når de spør seg hva som har skjedd med deg. Jada, for jeg har jo gips på!
Mer enn en tredjedel av mobilregningen din er viet betalinger til OsloTaxi. Det er ingen jeg heller vil bruke pengene mine på, må vite!

Q: Kjenner du deg igjen?

En tankeflaske mellom funksjonshemmet og funksjonsfrisk

2010-05-09T15:28:00.000+02:00

Så, dette er altså det første innlegget, selv om det teoretisk heller er det første innlegget på veldig lenge. Jeg har prøvd meg på blogging tidligere, men aldri vært tilfreds med verken innhold, utforming eller bloggplattform. Jeg blogget litt på måfå, uten noen konkret plan. Jeg hadde vel egentlig aldri et mål om å utforme en plan heller. Noe jeg har nå.

Planen er å opplyse, uten å syte, bli personlig uten å bli for privat og gi dere et reellt innblikk i hvordan det er å leve med diagnosen CP i dagens samfunn. CP er en kronisk "sykdom" (eller hjerneskade om du vil) som rammer mange i ulik grad. Hos meg har den ført til at jeg er rullestolbruker på heltid - mens andre igjen kan gå og klare seg utmerket uten rullestol og mye annen hjelp. CP er altså ikke et ensbetydende begrep, det er heller en samlebetegnelse på ulike hjerneskader. CP kommer nemlig av ordene cerebral parese som betyr nettopp det; hjerneskade. Og for dere som ikke visste det; hjerneskade betyr ikke at man er uintelligent og tilbakestående. Det håper jeg mange av dere allerede kanskje har sett gjennom serien "Ingen grenser" på NRK som har gått på TV i vår.

Målet med bloggingen er at dere kan få et større innblikk i noe av det dere ble opplyste om gjennom serien; at rullestolbrukere er forskjellige, at funksjonshemmede generelt kan ha en utrolig stor evne til å utrette ting, og at det ikke er noe skammelig eller galt med å være funksjonshemmet. Jeg har erfart at mange føler de mangler kunnskap om akkurat dette emnet og jeg har sett en utrolig stor iver etter å få svar på spørsmål. Derfor vil jeg også at denne bloggen skal bli et sted der dere kan få svar på det dere lurer på. Jeg ønsker at bloggen kan bidra til å skape åpenhet rundt funksjonshemminger og bli kvitt fordommene.

Selv om bloggen er et skritt i en slik retning, blir den ingenting uten dere! Derfor ville jeg satt stor pris på om dere kommenterer. Husk at ingen spørsmål er for dumme. :)

Dere må også huske at det jeg skriver ikke er representativt for noen andre enn meg selv - jeg representerer kun meg selv, og derfor er det også kun mine erfaringer det skrives om. Men som den samensatte personen jeg er, kommer jeg til å skrive om mye annet i tillegg, som for eksempel musikk, litteratur, tanker, mennesker og livet generelt. Her skal mye få plass, men med rullestolen som en ramme!

Håper dere vil følge Tankeflasken selv om den nå tar en ny retning!

Velkommen!

Q: Har du et spørsmål knyttet til diagnosen CP?