Er det begynnelsen på slutten eller bare fortsettelsen?

Snart skjer det ikke mer innenfor de fire skoleveggene. Ferdig med tretten års pensum og til tider tøff skolegang. Snart.

Så skal jeg på folkehøgskole for å få nye venner og et år for livet. Det blir veldig spennende og veldig rart. Jeg gleder meg. Folkehøgskole er noe jeg har villet gjøre veldig lenge - det er deilig at tiden endelig er der. Samtidig er det verdig merkelig å ikke være en del av en pakkeløsning lenger. Det er ingen som legger opp løpet for deg. Du kan gjøre nærmest hva du vil, når du vil. Friheten virker så enormt fristende når du har den på avstand, men når den faktisk er her, får man gjerne et ambivalent forhold til den (som så mye annet).

Uansett: Jeg er spent på fortsettelsen, uansett hva den måtte innebære. Det er rart at venner spres for fulle vinder, men samtidig vet jeg at jeg har mye godt i vente. Nå håper jeg at jeg kan få oppleve et innholdsrikt år, med  mye sang og musikk.

Q: Hva skal du til neste år?

Lite sted med mye sjarme!

Det er noen av dere som har lurt på om jeg har noen ferietips med tanke på rullestoltilgjengelighet. Nå skal det sies at jeg ikke er den som har vært på de aller fleste stedene i verden, men jeg deler gjerne umiddelbare tanker.

Et av de stedene jeg har besøkt flest ganger er Italia. Og ja, selv om du kanskje tror landet kun er fylt av brostein og andre utfordringer - så finnes det enkelte tilgjengelighetsperler også her!

Et eksempel er det lille tettstedet/kommunen Follonica som ligger i provinsen Grosetto, i Toscana. Stedet kan kanskje ikke karakteriseres som noe verdens navle, men det er absolutt verdt å sjekke ut likevel! Langs hele strandpromenaden er det installert heiser med jevne mellomrom - slik at rullestoler og barnevogner enkelt kan komme seg ned til sanden. Nå skal jeg ikke si at det er kjempe enkelt å kjøre på sand, men det gjelder jo enten du er på Huk i Oslo eller på Miami Beach. Sand er jo tross alt sand! Når det er sagt ble jeg møtt av veldig gjestfrie personer da jeg var der. Mennene som leide ut solsenger var også veldig behjelpelige, spesielt med tanke på heisene.

Er du glad i et sted ikke fylt til randen av folk, kombinert med god mat og strandliv, samt litt shopping - så kan Follonica absolutt være noe for deg.


(Bildet er lånt fra: http://it.wikipedia.org/wiki/File:FollonicaSenzuno.jpg)

Swim for the music that saves you when you're not so sure you'll survive

I dag tenkte jeg rett og slett å dele en sang med dere. En sang som kan gi håp og pågangsmot til å stå på selv når dagene er som mørkest. Låta har i hvert fall gitt meg mye inspirasjon opp igjennom, enten ting har vært veldig bra - eller litt mindre bra. Enten det har vært en hjelp til å gjennomføre legebesøk, smile sammen med venner og familie, eller å komme seg over et ekstremt irriterende hull i asfalten rett ved inngangsporten til skolen. (Det hullet er stort, bestående av asfalt i ulike høyder - og ekstremt irriterende. Er ikke alltid jeg må passere det, men i dag måtte jeg. Selvfølgelig var det ikke lettere i dag enn det pleier. Jeg tror jeg må ta bilde).

Uansett; denne sangen kan funke som inspirasjon til det meste!



Liker dere denne låta, så vil det ikke forundre meg om dere vil like flere låter fra Jack's Mannequin (personen/bandet som står bak låta). Dere kan sjekke ut musikken her (hvis dere har Spotify).


Q: Har du noen låter du pleier å høre på for å få inspirasjon og pågangsmot? Hva synes du om 'Swim'?