Rullerussen 2010

Noen av dere lurer sikkert på hvordan det er å kombinere russetid med konstant rullestolkjøring? Og skal jeg si dere noe? Det går egentlig overraskende bra :)

Jeg får vondt av å tenke på rullestolbrukere som kun sitter inne hele dagen, uten å sosialisere eller gjøre noe særlig. Og da mener jeg ikke en dag innimellom, men kanskje heller hver dag. Dette gjelder kanskje spesielt i russetiden. Noen synes det er vanskelig å ta kontakt og å henge seg på det som skjer, nettopp fordi det er vanskelig å planlegge alt det praktiske, som vi rullestolbrukere gjerne blir nødt til å gjøre. Som så mye annet
i livet tror jeg det handler om å velge det man har lyst til å gjøre, fremfor det man føler man må gjøre (selv om det er lett for enkelte å kun se begrensningene). Men det man virkelig vil, får man til. Noen ganger liker jeg som rullestolbruker å tenke at jeg har gjort mitt, og gir resten av ansvaret til omgivelsene rundt. Det blir alt for slitsomt å tenke at man selv skal ha ansvaret for at man ikke kommer seg opp en bakke, over en fortauskant eller liknende. Det er ikke din feil, heller samfunnet sin!

Har man dette i bakhodet, blir russetiden en fin tid. Jeg skal innrømme at jeg grugledet meg litt på forhånd - nettopp på grunn av at det ikke alltid er alle ting som er like enkelt å få gjennomført i rullestol. Heldigvis opplevde jeg en svært god start på russetiden min, og erfarte at man kan ha det vel så gøy i parker som på landstreff - så lenge man gjør det man selv vil. Det handler ikke om hva du gjør, men hvem du gjør det sammen med :)

En venninne av meg sa det så fint: "Vi russ er flokkdyr". Det oppsummerer egentlig ganske mye. Russetiden er skapt for å deles, knutene skal gjøres i fellesskap, og skålingen skal skje blant gode venner. Og nettopp dette gjør at russetiden (i hvert fall for meg) har blitt enormt samlende: 1991-kullet kommer nærmere hverandre enten med eller uten rullestol. Forskjellene blir ikke lenger like viktige. Vi er alle russ sammen!

Jeg håper inderlig at du ønsker å delta dersom du er en rulleruss om ikke lenge. Fokuser på gleden, vennene og mulighetene, så skal du nok se at du får det riktig så fint :)
Russetiden er dessverre bare noe du opplever èn gang (og til gjengjeld går den alt for fort...)

Q: Har du vært en "rulleruss"? Eller kanskje du skal bli en? Hva tenker du om russetiden?